30 forventningsfulle telepensjonister steg ombord i Norwegianflyet om morgenen den 24. april. Målet var Paris, hvor vi ankom i rute. Den svenske guiden Carina Andersson tok i mot oss og loset oss gjennom flyplassen og ut til bussen som ventet. Bussen tok oss til vårt reisemål, Dinan, en vakker middelalderby i Bretagne, som skulle være vårt tilholdssted i 4 dager. Hotellet, Hotel du Chateau, lå, som navnet antydet, rett ved byens flotte slott fra 1300-tallet. Vi ankom ca 18:30 og hadde en time på rommet før vi beveget oss til restauranten, Le Longueville, hvor vi inntok alle middagene mens vi var i denne byen. Alle måltidene her besto av tre retter med vin, vann og kaffe til.
Dag 2. Avreise kl 0.830 etter en god frokost på hotellet. Målet var østersfarmen «Fine de Cancale». Her fikk vi først en omvisning på området helt frem til havet, hvor østersene «modnes». Vi fikk forklart oppdrett av to østersvarianter; den hule og den flate. Vår lokale guide, Inga, forklarte, mens vår svenske guide oversatte. Det er en lang prosess å få frem østers, det tar tre år før de er modne. Den flate østersen er lokal, mens den hule opprinnelig er japansk. Østersene modnes mens den ligger i nettingsekker i havet, og senere på land. Så renses de, og er klare for salg og spising. Vi ble invitert til smaking og Inga disket opp med både runde og flate. Fire runde og en flat til hver. Hun demonstrerte hvordan vi skulle spise dem, heldigvis var de åpnet før vi satte i gang. Mange av oss hadde ikke smakt østers før, og de var kanskje litt forsiktige i starten, men mange endte opp med å like det. Drikke til var det også, men god Muscatel. Her var det også mulig å få kjøpt deilige supper og pateer, samt Muscatel.
Etter omvisning og smaking gikk ferden videre til St. Malo. Denne byen er også en sjarmerende festningsby fra middelalderen, og vi vandret i smale gater med fristende butikker. Lunsjen ble inntatt på Creperie Chantal; den første var med egg, ost og skinke, mens den andre var med en saus av salt caramell. Ledsaget av en stor kopp cider, deretter kaffe. I denne delen av Frankrike er det veldig populært med crepe, i alle varianter.
Neste stopp denne dagen var i byen Dinard. En veldig populær turistby i dag, men på 1850-tallet var det rike familier som inntok byen. De bygget luksusvillaer, nøt livet på de flotte strendene, hvor sanden er fin som sukker, og kanskje spilte de bort noen franc på byens berømte og store kasino. Her hadde vi tid til vandring på stranden og en forfriskning på en av de mange cafeene langs stranden. Dinard huser hvert år en britisk filmfestival. Derfor fant vi Alfred Hitchcock på sokkel ved strandpromenaden.
Så gikk turen tilbake til Dinan og middag på samme restaurant.
Dag 3.
Det berømte Mont Saint Michel står på programmet i dag. Tidlig av gårde, før den verste hopen ankommer. Likevel sto vi i kø, da vi ankom stedet hvor skyttelbussen tar opp passasjerer for å bringe oss ut til Mont St. Michel. På toppen av en steinete høyde omgitt av store sandbanker og kraftig tidevann, ja, så mye som 14 – 15 meter er forskjellen på flo og fjære, ligger et benediktinerkloster, kalt «Vestens vidunder», i gotisk stil, dedikert til erkeengelen St. Michael. Klosteret ble bygget mellom 1000 og 1500-tallet, og er helt unikt, både teknisk og kunstnerisk, siden det har måttet tilpasse seg alt det naturen har utsatt det for. Rundt selve klosteret har det gjennom tidene vokst opp en liten by. Det er 378 trappetrinn opp til toppen og rundt i klosteret, og de fleste i gruppen lot seg utfordre til å ta turen helt til topps. Her var murene tykke og taket høyt. Vi fikk utdelt lydguider som ga oss historisk informasjon om alle salene og rommene vi besøkte i klosteret.
Etter besøket på klosteret var det å gå alle trappene ned igjen og finne frem til restauranten hvor vi skulle spise lunsj. Det var vanskelig å gå nedover, fordi folkemengden som var på vei oppover var så stor. Bra at vi hadde startet tidlig på dagen! Auberge Saint Pierre bød på tre-retters lunsj; blåskjell, entrecote med bearnaise og pommes frites, og fruktsalat til dessert. Vin og vann og kaffe fulgte med.
Så var det å finne bussen igjen, - noen tok skyttelbuss, andre gikk. Det ble mange skritt den dagen, for vi hadde et stopp igjen; nemlig besøk på en ciderprodusent: Le Pressoir de Henwiel. Omvisning i produksjonshallen etterfulgt av smaking på varene. Tre varianter av cideren og en eplejuice. Også her var det mulig å handle med seg noe hjem, hvilket mange benyttet seg av.
Hjem til hotellet i Dinan, og noen ville ha flere skritt og gikk en tur i gamlebyen i Dinan.
Dag 4.
I dag var det Megalittenes tur. Vi skulle få se de eldgamle steinene som på ganske uforklarlig vis bekler landskapet i Carnac. Det er lange rekker av forhistoriske bautasteiner. Anlegget er det største i sitt slag i verden og dateres tilbake til ca 4700 år f. Kr. Det anses som det eldste byggverket i Europa. Det finnes også en rekke forhistoriske gravhauger i området. Det er et enormt område og har nesten 4000 stående steiner som dekker ca 40 hektar på over 40 km i lengde. De er store og tunge, både store og små, og forskerne vet ikke med sikkerhet hvordan de har havnet akkurat her. Granitten de er skåret ut av, skal være fra området, men hvorfor og hva de ble brukt til, hersker det flere teorier om. På engelsk heter steinen menhir, som på bretonsk betyr lang stein. Noen av menhirene har granitt som ikke er hentet fra området, og de antas å være dratt milevis av gårde. Steinene står der ennå, til tross for at de har blitt forsømt og brukt av lokale bønder som byggefundamenter.
Vi så en del sauer som var «ansatt» der. Deres oppgave er å holde vegetasjonen nede.
Det hersker mange teorier om hvorfor steinene er reist her (det finnes for øvrig tilsvarende steiner mange andre steder i verden, ref. Stonehenge). Noen teorier handler om religiøse årsaker, en ingeniør fra 1770 hevdet at steinene er markeringer for leirslagning, trolig militært. Han viser til at området en tid ble kalt «Cæsars leir». Andre tror det har med astronomi og/eller astrologi å gjøre, for å nevne noe. Uansett var det interessant å se dem og vandre rundt dem og tenke på at de har stått der iden steinalderen.
Været her var ikke det beste, men det stanset ikke oss. Her var også et publikumssenter hvor vi kunne se filmer fra området og andre steder i verden med slike megalitter.
Kl 12:30 var det lunsj på restaurant Le Ratelier. Nok en nydelig tre-retters lunsj med nydelig vin til. Lokalet var hyggelig, personalet likeså.
Vi følte oss privilegerte med lekre tre-retters lunsjer hver dag. Etter dette måltidet fikk vi en to-timers guidet rundtur på Morbihan-bukten, som er en perle i denne delen av Bretagne.
Sent på ettermiddagen kom vi tilbake til hotellet i Dinan.
Dag 5.
Etter et fullpakket program de foregående dagene, fikk vi innvilget en times senere avreise fra hotellet. Vi sjekket ut og satt kursen for Caen, som er hovedstad i området Calvados. Caen er også hjembyen til Wilhelm Erobreren. Tre minnesmerker fra hans tid finner vi i sentrum av byen, rester av borgen og to katedraler. Caen ble kraftig bombet under krigen, men ble bygget opp igjen akkurat slik den var før krigen.
Nok en herlig tre-retters lunsj, nå på restaurant L’Aromate
Dagens siste store opplevelse lå nå foran oss: vi var på vei til Claude Monets hjem i Giverny. Sesongen var for tidlig for vannliljer, men tulipanene blomstret, - og noen var allerede på
hell. Her var et vell av blomster i alle regnbuens farger, og de var nydelig avstemte innenfor de forskjellige bedene. Det var en nytelse å vandre rundt i denne vannhagen og la seg omslutte av alle de vake blomstene og fargene. Den kjente japanske broen dekket med blåregn var også her til skue. Vi var ikke alene her, men det var plass til alle. Det eneste som manglet var lerret, farger og pensler, - og Claude Monet selv. Nedenfor følger noen av inntrykkene fra hagene.
Etter turen rundt i den fantastiske hagen, fikk vi besøke Monets hjem. Her var det mange soverom og et stort, lyst og innbydende kjøkken, så her vitnet det om mange gjester og gode måltider. Ellers var veggene besatte av malerier, både fra Monets egen produksjon, og fra mange kunstnere på hans tid.
